DARWINISMENS ROLLE I FORBEREDELSENE AV FØRSTE VERDENSKRIG

Ettersom darwinisme dominerte i europeisk kultur, begynte effekten av feilslutningen å tre frem. Især kolonialistiske europeiske nasjoner begynte å fremstille nasjonene de koloniserte som såkalte «evolusjonsmessige bakvendt-nasjoner» og så mot Darwin for rettferdiggjøring.

Darwinismens blodigste, politiske effekt, var utbruddet av Første verdenskrig i 1914.

I sin bok; Europa etter 1870, forklarer den velkjente, britiske historieprofessoren James Joll hvordan en av faktorene som la grobunn for Første verdenskrig, var datidens europeiske herskeres tro på darwinisme.

... Det er viktig å forstå hvor bokstavelig doktrinen om kampen for tilværelsen og den sterkestes rett ble tolket av majoriteten av europeiske ledere i årene før Første verdenskrig. Den østerriksk-ungarske stabsjefen, Franz Baron Conrad von Hoetzendorff skrev for eksempel i sine memoarer etter krigen at: «Filantropiske religioner, moralske lærer og filosofiske doktriner kan nok noen ganger svekke menneskehetens kamp for tilværelse i sin råeste form, men de vil aldri kunne fjerne den som et ledende motiv for verden... Det er i samsvar med dette viktige prinsippet at katastrofen av verdenskrigen ble til, som et resultat av den motiverende kraften i livene til stater og folk, som et tordenvær som gjennom sin egen natur må dø ut.»

Sett sammen med denne typen ideologisk bakgrunn, er Conrads insistering på en forebyggende krig for å beskytte det østerriksk-ungarske monarkiet forståelig. Vi har sett for ofte hvordan disse oppfatningene ikke var begrenset til militære figurer, og at for eksempel Max Weber var svært bekymret for den internasjonale kampen for tilværelsen. I 1914 skrev Kurt Reizler, den tyske kansleren Theobald von Bethmann-Hollwegs personlige assistent og betrodde at:

«Evig og absolutt fiendskap er fundamentalt iboende i relasjoner mellom mennesker og fiendskapet vi observerer overalt... er ikke resultatet av en perversjon av den menneskelige naturen, men essensen av verden og selve kilden til liv.» (James Joll, Europe Since 1870: An International History, Penguin Books, Middlesex, 1990, p. 164)

Friedrich von Bernhardi, en general under første verdenskrig, pekte på en liknende forbindelse mellom krig og konflikter i naturen. «Krig» erklærte Bernhardi «er en biologisk nødvendighet», det «er like nødvendig som elementene i naturens kamp» det «fører til en biologisk rettferdiggjort avgjørelse, fordi avgjørelsene baserer seg på selve tingenes natur.» (M.F. Ashley-Montagu, Man in Process, New York: World. Pub. Co. 1961, pp. 76, 77 cited in Bolton Davidheiser, W E Lammers (ed) Scientific Studies in Special Creationism, 1971, p. 338-339)

Som vi har sett, brøt første verdenskrig ut på grunn av europeiske tenkere, generaler og administratorer som så på krig, blodutgytelse og lidelse som en form for utvikling, og som om de var uforanderlige naturlover. Den ideologiske roten som ledet hele generasjonen til krig, var ikke noe annet enn Darwins konsepter; «kampen for tilværelsen» og «favoriserte raser». Første verdenskrig endte med 8 millioner døde mennesker, hundrevis av ødelagte byer og millioner av skadede, invalide, hjemløse og arbeidsløse. Den grunnleggende årsaken til andre verdenskrig, som brøt ut 21 år senere og etterlot 55 millioner døde, var også darwinisme.


2010-12-05 23:33:29

About this site | Make your homepage | Add to favorites | RSS Feed
All materials can be copied, printed and distributed by referring to this site.
(c) All publication rights of the personal photos of Mr. Adnan Oktar that are present in our website and in all other Harun Yahya works belong to Global Publication Ltd. Co. They cannot be used or published without prior consent even if used partially.
© 1994 Harun Yahya. www.harunyahya.com - info@harunyahya.com
page_top