< <
7 / total: 21

Ahmad og den Grønne Frosken

I helgen drog Ahmad med faren sin på fisketur til innsjøen. Mens faren hans forberedte fiskestengene, spurte Ahmad ham om han fikk lov til å vandre litt rundt. Faren hans sa at det var greit så lenge han ikke gikk for langt unna.

kurbağ

Ahmad begynte å gå mellom krattene på kanten av innsjøen. En frosk hoppet plutselig ut fra mellom to busker, og landet på en sten rett foran ham. “Du tråkket nesten på meg!” klaget frosken.

“Jeg beklager,” svarte Ahmad. “Du går i ett med bladene, så jeg la ikke merke til deg, lille frosk. Mitt navn er Ahmad, og jeg går meg en tur.”

Frosken smilte, “Det er hyggelig å møte deg, Ahmad. Det er helt naturlig at du ikke la merke til meg. Jeg bor blant buskene, og fargen min går i ett med bladene. På den måten kan ikke fiendene mine få bedre øye på meg enn det du gjorde. Det er derfor veldig lett å gjemme seg fra dem.”

kurbağa

Ahmad tenkte gjennom dette et øyeblikk, “Ja, men hva skjer hvis de får øye på deg? Hva gjør du da?”

“Hvis du ser nøye,” sa frosken, og holdte opp en fot, “Vil du se at vi har svømmeføtter. Når jeg hopper, åpner jeg tærne mine slik at jeg kan sveve gjennom luften. Noen ganger kan jeg fly så langt som tolv meter i ett hopp.”

“Hva skjer når du skal lande da?” spurte Ahmad. “Jeg bruker benene mine når jeg flyr, og jeg bruker svømmeføttene som en fallskjerm når jeg skal lande,” forklarte frosken. “Det er veldig interessant,” sa Ahmad mens han tenkte. “Jeg har aldri tenkt over at frosker kan fly.” Frosken gliste. “Noen typer frosker kan fly like langt som de kan svømme. Det er en velsignelse fra vår Herre. Allah ga oss fargene våre slik vi kan skjule oss i omgivelsene vi bor i. Det hjelper oss å overleve. Hvis vi ikke hadde blitt skapt slik, kunne vi fort ha blitt drept av andre dyr.”

kurbağa

Froskens Svømmeføtter

En av de mest slående skapningene Allah har skapt, er en form for frosk som bor i ungskog. Den mest interessante karakteristikken til denne lille trefrosken, som har tynne ben og svømmeføtter, er at den kan bruke benene til å sveve med. Når den flyr fra trær, bruker den benene som fallskjerm når den vil gjøre landingen mykere. Ved å spre svømmeføttene, dobler den flateområdet på kroppen. Flyvende frosker kan sveve gjennom luften over opptil tolv meter før den lander i et tre. Ved å bevege benene og endre formen på svømmeføttene, kan de til og med kontrollere retningen de flyr i.

Ahmad skjønte hva han mente, “Svømmeføttene er nødvendige for at dere skal kunne hoppe over lange avstander. Jeg har ikke svømmeføtter fordi jeg ikke trenger dem. Alle vesener har forskjellige behov, ikke sant?” “Ja, du har rett, du sa det veldig bra.” Ahmad svarte; “Allah har skapt oss på en bestemt måte for å gjøre livene våre lettere. Vi burde være takknemlige for det.” “Du har helt rett igjen, Ahmad”, samtykket vennen hans. “Vår Herre formet alle levende skapninger etter omgivelsene de bor i. Han gir oss alt vi trenger når vi blir født.”

“Ja,” sa Ahmad. “Nå, lille frosk, må jeg gå, ellers vil faren min lure på hva som har skjedd med meg. Det var hyggelig å snakke med deg. Hvis jeg kommer tilbake en gang, skal jeg besøke deg igjen.” “Det ser jeg frem til. Det var hyggelig å ha møtt deg. Hadet bra, Ahmad...” kvekket frosken mens den hoppet tilbake i busken og forsvant ut av syne.

 

7 / total 21
You can read Harun Yahya's book Historier for de Tenkende Barna-2 online, share it on social networks such as Facebook and Twitter, download it to your computer, use it in your homework and theses, and publish, copy or reproduce it on your own web sites or blogs without paying any copyright fee, so long as you acknowledge this site as the reference.
About this site | Make your homepage | Add to favorites | RSS Feed
All materials can be copied, printed and distributed by referring to author “Mr. Adnan Oktar”.
(c) All publication rights of the personal photos of Mr. Adnan Oktar that are present in our website and in all other Harun Yahya works belong to Global Publication Ltd. Co. They cannot be used or published without prior consent even if used partially.
© 1994 Harun Yahya. www.harunyahya.com - info@harunyahya.com
page_top